DMX (Digital Multiplex) er en digital kommunikasjonsprotokoll for å kontrollere scenebelysning og andre enheter, formelt kjent som DMX512. Den ble utviklet av United States Institute of Theatrical Technology (USITT) og ble opprinnelig brukt til å kontrollere scenelyssystemer. I dag er det mye brukt i scener, konserter, teatre, arkitektonisk belysning og andre anledninger.
Her er noen nøkkelfunksjoner til DMX:
1. Flerkanalskontroll: DMX512-protokollen lar opptil 512 uavhengige kanaler kontrolleres samtidig gjennom en enkelt datalinje, hver kanal tilsvarer en enhet eller en bestemt egenskap til enheten (som lysstyrke, farge, bevegelse osv.) av lyset).
2. Enhetskompatibilitet: DMX-signaler kan kobles til en rekke forskjellige enheter, inkludert scenelys, tåkemaskiner, lasere og bevegelige frontlykter, slik at kontrollpersonell kan administrere flere enheter sentralt.
3. Overføringsmetode: DMX bruker vanligvis et XLR-grensesnitt (3-pin eller 5-pin) for å overføre signaler og forplanter seg mellom enheter i form av seriedata, noe som sikrer rask og nøyaktig overføring av styresignaler.
4. Sanntidskontroll: DMX lar lysdesignere justere og kontrollere utstyr i sanntid, så det er mye brukt i liveopptredener, konserter og teaterforestillinger.
5. Terminalmotstand: En 120-ohm terminalmotstand er vanligvis nødvendig for å være koblet til den siste enheten i DMX512-systemet for å unngå signalrefleksjon og datakorrupsjon.
Generelt er DMX512 en standardisert og pålitelig digital kontrollprotokoll innen scene, teater, arkitektonisk belysning, etc., som effektivt kan administrere og synkronisere flere lys- og spesialeffekter.
